Smøla, en øykommune nord for Kristiansund i Møre og Romsdal, var stedet der årets nasjonale Strandryddeuke ble sparket i gang.
– Ryddeaksjoner handler om mer enn å fjerne søppel. Det handler om å ta vare på nærmiljøet, skape gode naturopplevelser og bidra til en kultur der forsøpling ikke hører hjemme, sa daglig leder Cecilie Lindvall Wendelboe i Hold Norge Rent under åpningen.
- Strandryddedagen og Tur med mening, der folk plukker søppel i naturen, er kjempeviktig. Dette er et av fem signalarrangementer i Friluftslivets år, følger Marte Bøhm Nordahl opp med i sitt innlegg.
Fra åpningen av Strandryddeuka ved Plastarken på Smøla. Foto: Bjørnar Eidsmo
Utover Hold Norge rent og og Friluftslivets år var det i ryddeaksjonene på Smøla med deltakere fra Plastjegerne, Guerrilla Plastic Movement, friluftsråd, lokale bedrifter og elever fra Smøla ungdomsskole. Sammen plukket vi om lag 1,5 tonn søppel i løpet av én dag.
Elever fra Smøla ungdomsskole ble med å rydde. Foto: Bjørnar Eidsmo
Frivilligheten som bærebjelke
Engasjementet i befolkningen er stort, og den frivillige innsatsen er avgjørende. Strandryddeuka, som har vært arrangert siden 2011, er Norges største nasjonale ryddeaksjon. Bare i 2024 ble det fjernet 1.200 tonn søppel langs kysten.
Smøla kommune har 6000 øyer og holmer og 1/3 av kystlinjen i Møre og Romsdal. Ordfører Svein Riksvåg forteller at Smøla har en lang tradisjon for strandrydding:
– De fleste bidrar. Det er viktig at vi tar opp søppelet slik at det ikke skader dyr og fugler. De senere årene har ryddingen blitt mer organisert, slik at avfallet blir levert riktig.
Plastjegerne er en profesjonell ryddeaktør som er ute nesten daglig på Smøla. Bare på to dager har de plukket over tre tonn søppel.
– Vi er ute og rydder hver dag. Men vi klarer det ikke alene. Frivilligheten er helt avgjørende, sier Mona Hegglund, daglig leder i Plastjegerne.
Noe av fangsten fra en times rydding i dagens første aksjon. Foto: Bjørnar Eidsmo
Et globalt problem – med lokale konsekvenser
På verdensbasis havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet hvert år. Selv om vi vet lite om mengdene i norske havområder, er marin forsøpling en stor utfordring. Mye av avfallet synker og blir liggende på havbunnen – også i dypet av Stillehavet og i arktisk sjøis.
Selv om et område kan se ryddig ut, skjuler fjæra, dammer, sand, jord og vegetasjon ofte plastbiter, taustumper og isoporrester. Disse små fragmentene er vanskelig å samle opp, men kan skade livet i havet og på land i lang tid.
På Smøla fant vi blant annet plastflasker, dunker, tau og notrester – mye av det fra fiskeri.
- Til tross for at jeg har hørt masse om mengden med søppel som finnes langs Norge, så ble det en skikkelig wakeup call å oppdage det med egne øyne. Følelsen av å kunne bidra til ryddingen var ekstremt givende, forteller Elin Haukvik, kampanjeansvarlig i Friluftslivets år.
Før dagens andre ryddeaksjon lenger sør på øya samlet vi oss for en matbit. Asgeir Knudsen, fra Friluftsrådenes landsforbund, er styreleder i Hold Norge Rent og holdt en motiverende appell. Foto: Bjørnar Eidsmo
Bruker kunst for å vekke forståelsen for alvoret
Åpningen av Strandryddeuka ble holdt ved installasjonen Plastarken. Kunst-aksjonsgruppa Guerrilla Plastic Movement har laget den. Gruppa består av kunstnere som rydder naturen for plast. De skaper kunstprosjekter av det de finner for å kommunisere behovet for et rent hav og ren natur. Plastarken er et monumentalt symbol på mengdene søppel som plukkes.
– Vi ønsker å nå et bredere publikum. De som deltar i strandrydding kjenner problemet godt, men vi må få flere til å forstå hvor alvorlig situasjonen er, sier Pippip Ferner, en av kunstnerne.
Plastarken og kunstnerne som har laget den. Foto: Guerrilla Plastic Movement
Ryddingen er grunnlaget for alt kunstnerne gjør, og formidling er en viktig del av arbeidet. Guerrilla Plastic Movement besøker skoler i hele landet. Barn og unge får da delta i plastverksteder med søppel funnet i naturen. En oppgave kan være å lage hatter av gamle fotballer og feste plastsøppel på.
Dagens andre ryddeaksjon på Smøla var ved Edøy. Langs bilveien lå det store steiner med hull mellom som skjulte masse søppel fra havet. Plantene i fjæra skjulte også store mengder plast og tauverk, til tross for at det nylig var ryddet to ganger der. Et spørsmål var om all vegetasjonen med søppelet bare burde vært fjernet med gravemaskin, men samtidig er det masse små insekter som lever der. Foto: Bjørnar Eidsmo
Selv om Strandryddeuka er over kan vi rydde søppel der vi er hver dag. Den samlede innsatsen fra mange har stor betydning for naturen og oss selv.
Bli med og rydde (holdnorgerent.no)
Alt om forsøpling (holdnorgerent.no)