Guide til å begynne å buldre og klatre ute med tau

Å klatre i trær er noe mange har gjort som barn, og det er gøy for alle aldre!

Tryggere når:

• Greinene er tykke og friske, uten tegn til råte
• Du holder deg lavt nok til at et fall ikke gir alvorlig skade
• Du vet hvordan du skal komme deg ned igjen

For mer avansert treklatring, som å klatre høyt opp i store trær, finnes det egne teknikker og utstyr (tau, sele, slynger) – dette læres best gjennom kurs eller med veiledning fra erfarne.

Klyving (eller "scrambling" på engelsk) er en mellomting mellom fottur og klatring. Du bruker både hender og føtter for å komme deg fram, men uten tau eller sikringsutstyr. Klyving kan du gjøre i skogen, ved sjøen og i fjellet. Se etter bergformasjoner som er enkle å bevege deg på.  

Risikoen er mindre når:

• Du hele tiden har minst tre kontaktpunkter med fjellet (f.eks. to føtter og én hånd)
• Underlaget er tørt og fast
• Du har god oversikt over ruta og vet at du kan komme deg trygt både opp og ned

Pass på: Klyving kan raskt bli utsatt hvis det er høy eksponering (luft under deg), løst fjell eller det blir dårlig sikt. Husk at det er vanskeligere å klatre ned enn opp. Hjelm anbefales, og det er viktig å kunne snu hvis det blir for krevende.

Buldring er klatring på lavere vegger inne, eller steiner og lave berg ute. Her klatrer du uten tau og hvis fall har du et mykt underlag under deg. Inne faller du på tjukkaser og ute på en crashpad eller eventuelt i vannet.  

Buldring er gøy og sosialt. Du kan samarbeide med andre om å forstå et enkelt flytt, og en buldrerute. Det kalles å løse et problem.  

For å buldre trygt må du ha en bevissthet om fallteknikk og omgivelsene rundt deg. For å redusere risiko er det lurt å buldre litt ned, eller helt ned igjen. 

Det er lurt å få en liten innføring av noen som har buldret før, når du skal sette i gang for første gang. Dette kan også klatreklubber og klatresentrene hjelpe deg med.

Vil du buldre ute? Ta en titt på introduksjonsvideo til utebuldring (youtube.com) og kjør på!  

Utstyret du trenger

Buldre inne: Klatresko. Mange bruker kalk. Dette kan du mange steder låne av klubb eller klatresenter. 
Buldrerutene inne er som regel gradert med farger: Hvit er enklest, deretter kommer grønn, blå, gul, rød, svart og grå.  

Buldre ute: Klatresko, kalk og buldrematte/ crashpad. En litt stiv børste er nyttig for å fjerne rusk på steinen. Du lete etter steder å buldre nær deg, og når du er på tur, Du kan spørre noen allerede buldrer, eller finne ruter i en "buldrefører". Det kan være en app, en nettside eller bøker. Se tips lenger ned i denne artikkelen.    
Buldreruter ute er gjerne gradert med tall i en buldrefører. 

Tips: Det er lurt å få en partner til å sikre deg også ved buldring, spesielt ute og når du kommer høyere. Ved fall kan da sikringspartneren gi deg et dytt i øvre rygg slik at du enklere lander på beina. 

Tauklatring foregår på vegger som sjelden er høyere enn 15-20 meter. 

Innendørs kan tauklatring foregå på tre forskjellige måter. 

Topptau

Du er festet i et tau som henger i et festepunkt på toppen av veggen, og sikres gjennom en brems av en person på bakken. Sikreren sørger for at tauet alltid er stramt mens du klatrer oppover, tar i mot fall og firer deg ned på en trygg måte. 

Utstyr du trenger: Klatresko, kalk, klatresele, taubrems og skrukarabin for den som sikrer.

Autobelay

Dette er et selvsikringssystem, som gjør det mulig å klatre på topptau uten sikrer. Du fester deg inn i et tau som henger fra en trommel øverst i veggen. Denne trommelen bremser deg automatisk ved fall og når du skal fires ned fra veggen. Se video om trygg bruk av autobelay (youtube.com).

Utstyr du trenger: Klatresko, kalk og klatresele.
 

Ledklatring

Du klatrer med et tau som du selv sikrer inn i slynger (festepunkter i veggen) mens du beveger deg oppover. Også her sikres tauet gjennom en brems av en person på bakken.

Utstyr du trenger (inne): Klatresko, klatresele, klatretau, taubrems og skrukarabin for den som sikrer. Kalkpose og kalk er en fordel, men du kan klatre uten. 

Ønsker du å klatre utendørs selv, må du mestre ledklatring. 

Husk alltid

• Kameratsjekk før klatring starter, hver gang
• Stoppknute i enden av tauet
• Sikrer må alltid følge med på den som klatrer
• Sikrer må hele tiden ha hånden på tauet som går ut av taubremsen
• Ikke forstyrr andre som sikrer
• God kommunikasjon: Avtal enkle og tydelige ord som brukes mellom sikrer og klatrer (eksempel: Ta!)

Ferdighetsbevis

Du kan ta brattkort for tauklatring og autobelay. Det er vanlig at brattkort kreves om du vil klatre og sikre selvstendig innendørs, altså lede en rute. 

Å klatre ute i naturen og bevege seg oppover ekte stein er noe helt unikt. Det krever en del kunnskap dersom du skal klatre trygt ute.

Derfor anbefaler vi deg å ta et kurs i uteklatring før du begir deg ut på egenhånd. Klatreklubbene (klatring.no) rundt om i landet tilbyr slike kurs, og de fleste krever at du allerede har brattkort. Noen steder tilbys kurs der du ikke trenger noe forkunnskap. 
 

Sportsklatring – faste bolter i fjellet

I sportsklatring er det bolter som allerede er festet i fjellet. Du klipper tauet ditt inn i disse boltene underveis med hjelp av kortslynger/ekspresser (quickdraws). Boltene er permanent installert av erfarne klatrere, noe som gjør det mulig å konsentrere seg mer om selve klatringen – men trygg sikring og gode rutiner er fortsatt helt avgjørende.

Fordeler:

• Dette er mange tilrettelagt ruter i hele Norge
• Krever mindre utstyr enn fjellklatring
• Du kan fokusere på klatreflytt/klatrebevegelser heller enn å plasser sikringer
• Godt egnet for å lære tauklatring under kontrollerte forhold

Viktig å huske: Sportsklatring krever grundig opplæring i sikringsteknikk, bruk av tau og sikringsutstyr, og alltid fokus på sikkerhet – både for klatreren og sikreren.

Utstyr: Tau, sele, hjelm, klatresko, nok kortslynger, taubrems og låsekarabiner(e). Taupose/ tausekk er nyttig. En børste til å fjerne rusk kan være fint å ha med.  
 

Tradklatring – egne sikringer underveis

I tradklatring setter du inn egne sikringer (som kiler og kamkiler) i naturlige sprekker og formasjoner i fjellet mens du klatrer. Når du er ferdig med ruta, tar du med deg sikringene ned igjen – fjellet forblir uberørt.

Fordeler:

• Mer fleksibilitet – du kan klatre der det ikke er boltet
• Minimal påvirkning på naturen
• Gir stor frihetsfølelse og krever mer erfaring

Viktig å huske: Grundig opplæring i håndverket legger grunnlaget for sikkerheten. 

Utstyr: Alt du trenger for sportsklatring, pluss et rack med kiler/kammer, nøttepirker. Noen flere slynger og låsekarabinere er ofte også nødvendig.  

Alpinklatring 

Dette begrepet brukes om klatring i høyalpint terreng – altså fjell hvor du ofte kombinerer klatring, brekryssing og ferdsel i snø/is. Det skjer gjerne i fjell som ligger høyt, er værutsatt og kan være mer utilgjengelige, som i Jotunheimen, Romsdalen eller Alpene.

Kjennetegn:

• Bruk av tau, sikringsutstyr, stegjern og isøks.
• Ofte flere taulengder og klatring i fjell, snø og is på én og samme tur.
• Fokus på rutevalg, sikring og sikker ferdsel i utsatt terreng.
• Krever god vurderingsevne og fjellerfaring.
• Å finne klatreruta kan være vanskeligere og avgjørende

Isklatring 

Isklatring er klatring på is som for eksempel frosne fosser og vannsig. Her skrur du inn isskruer mens du klatre på oppover og sikrer deg i disse med kortslynger. Det finnes et etablert graderingssystem for isklatring. Det finnes også internasjonale konkurranser i isklatring, det foregår på kunstige  isvegger. 

Fordeler:

• Du kan klatre utendørs hele året
• Viktig å huske:
• Isklatring krever grunndig opplæring og mye erfaring for å utøve med.
• Ustyr: Tau, sele, kortslynger, stegjern, isøkser og isskruer. 

Paraklatring = klatring for personer med funksjonsnedsettelse

• bevegelseshemmede
• synshemmede
• hørselshemmede
• utviklingshemmede
• andre funksjonsnedsettelser

Paraklatring kan gi både fysisk og mental mestring. Med enkel tilrettelegging og eventuelt spesialutstyr kan klatring bli tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå. Målet er et inkluderende og motiverende miljø. 

Flere klubber tilbyr paraklatring, og det finnes også konkurranser. Aktiviteten gir mange helsefordeler og åpner for nye muligheter og mestring.

Paraklatrer (klatring.no)

Det finnes over 200 klatreklubber i Norge. 

Finn en klatreklubb der du bor

Norges Klatreforbund (NKF) består av over 200 klatreklubber i hele landet. Samen tilbyr de ulike aktiviteter for å fremme klatring som idretts- og friluftslivsaktivitet.

Her er noen av aktivitetene og tilbudene NKF gir:

1. Klatrekurs og utdanning: NKF tilbyr kurs og utdanningsprogrammer for klatrere på alle nivåer, fra nybegynnere til erfarne. Dette inkluderer grunnkurs i inneklatring (som brattkortkurs, topptaukort og autobelaykort), samt kurs i klatring utendørs, som sportsklatring, fjellklatring og isklatring.
2. Instruktørutdanning: Utdanning og sertifisering av klatreinstruktører for å sikre høy kvalitet på opplæring og sikkerhetsstandarder i klatremiljøet.
3. Konkurranser og mesterskap: Arrangerer lokale, regionale og nasjonale klatrekonkurranser, inkludert Norgesmesterskap i buldring, ledklatring og speedklatring. NKF koordinerer også deltakelse i internasjonale konkurranser som VM, europacup og EM.
4. Klubbvirksomhet: Støtter over 200 lokale klatreklubber som tilbyr trening, sosiale aktiviteter, turer og kurs for medlemmer i alle aldersgrupper.
5. Ungdomsarbeid: Fokus på rekruttering og utvikling av unge klatrere gjennom barne- og ungdomsgrupper, klatreskoler og talentutviklingsprogrammer.
6. Friluftsaktiviteter: Organiserer utendørs klatreturer, fjellklatringsekspedisjoner og isklatringsarrangementer som gir mulighet til å oppleve norsk natur og utvikle ferdigheter i naturlige omgivelser.
7. Sikkerhet og miljøarbeid: Utvikler retningslinjer for sikker klatring, gjennomfører sikkerhetskampanjer og arbeider for bærekraftig bruk av klatrefelt. Dette inkluderer vedlikehold av klatrefelt og arbeid med tilgang til nye områder.
8. Para-klatring: Tilrettelegger for klatrere med funksjonsnedsettelser gjennom spesialtilpassede aktiviteter, treninger og konkurranser i para-klatring.
9. Informasjon og veiledning: Publiserer klatreførere, sikkerhetsmanualer og gir ut informasjon om klatring gjennom nettsider, nyhetsbrev og sosiale medier.
10. Seminarer og konferanser: Arrangerer faglige samlinger, workshops og seminarer for trenere, instruktører og klatreentusiaster for å dele kunnskap og erfaringer.
11. Internasjonalt samarbeid: Deltar aktivt i internasjonale klatreforbund som International Federation of Sport Climbing (IFSC) og Union Internationale des Associations d'Alpinisme (UIAA) for å fremme klatresporten globalt.

Finn en klatreklubb der du bor

Den Norske Turistforening (DNT) tilbyr et bredt spekter av klatretilbud over hele landet, tilpasset ulike ferdighetsnivåer og interesser.

• Klatreturer (dnt.no)
• Klatrekurs (dnt.no

1. Toppturer og alpin klatring

• Mange DNT-lokallag arrangerer alpinklatring, tinderangling og brekurs.
• Eksempler på områder: Jotunheimen, Romsdalen, Lofoten, Hurrungane.
• Krever ofte litt erfaring eller kurs, men det finnes også turer for nybegynnere.

2. Klatrekurs og brekurs

DNT tilbyr kurs i:

• Sportsklatring
• Tradklatring
• Alpinklatring
• Brekurs (snø og is)

Kursene holdes over hele landet, særlig om sommeren.

3. Klatregrupper og lokallag

Flere DNT-lag har egne fjellsportgrupper med klatring. Kontakt DNT der du er for hjelp til å finne miljøer for klatring i DNT. 

NKF (Norges Klatreforbund) deltar i Friluftslivets år med prosjektene Buldresprell og Hele Norge klatrer. 

Buldresprell er et lavterskeltilbud for barn og unge (opptil ca. 13 år), hvor du lærer grunnleggende klatring og friluftsliv. Det innebærer buldring på steiner tilpasset barn, samt leker med naturlige og tilgjengelige ressurser. Aktivitetene skal inkludere alle nivåer, også barn med funksjonsvariasjoner.

22. juni: Hele Norge klatrer: Alle klatreklubber i Norge invitere deg som kanskje har klatret litt før til å utfordre deg på ekte stein utendørs.

I tillegg arrangeres andre friluftsaktiviteter som Mentorordningen, buldrebarna, støtte til utearrangement, Nordic Youth Camp og mye mer!

Det finnes flere gode klatrebøker som lærer deg om hvordan klatre trygt, klatreteknikker, klatreutstyr og annet du bør tenke på. 

Se hva du finner på ditt lokale bibliotek, på klatresentre og i bokhandelen.  

Når du skal klatre eller buldre ute trenger du innsikt i hvor rutene er. Du finner "klatreførere" på klatresentre, i bokhandel, på biblioteker, på nett og som apper. 

Klatreførere på nett og som app

Gryttr

• Norsk app laget spesielt for utendørs buldring og klatring i Norge.
• Inneholder topoer, bilder, beskrivelser og GPS-navigasjon til steinene.
• Brukerdrevet – man kan selv legge inn nye ruter, gi stjerner og laste opp beta-bilder.
• Særlig bra dekning i områder som Oslo, Vingsand, Harbak, Vardåsen og mange flere.
• Offline-funksjon for felt – perfekt om du er langt fra dekning.
• Appen er gratis, og stadig under utvikling av norske klatrere.

27 Crags

• Utendørsklatring.
• Brukerdrevet – bra for oppdatert info.
• Pro-versjon gir tilgang til flere topoer og offline-modus.
   

Vertical-Life

• Masse ruteinformasjon for både innendørs og utendørs crags.
• Mange klatresentre i Norge bruker denne.
• Har ticklist, topo-kart og graderinger.

TheCrag

• Verdens største klatre-database.
• Brukes både til logg og planlegging av klatreturer.
• Har ruter, kommentarer og loggføring.