Innhold
- Oppsummering - dette sitter vi igjen med
- Åpning av Friluftslivets tirsdag med kortesje av padlere, roere og seilere
- Hovedprogrammet: Friluftsparadokset: er vi i ferd med å ødelegge den naturen vi er så glade i?
- Stortingspresidenten fremmet frivilligheten
- Naturen som læringsarena: Slik skal alle lærere få kompetansen og tryggheten til å ta med alle elever ut
Etter Arendalsuka sitter vi igjen med at vi må:
🌿 slutte å se naturen som bare et vakkert bakteppe, og heller oppleve, beskytte og ta vare på den.
🌍 tenke helhetlig, ikke dele natur og friluftsliv inn i «siloer» som helse, reiseliv eller arealplanlegging.
💁🏼♀️ styrke nærnaturen, fellesskapet og frivilligheten – særlig i lokalsamfunn.
🤸🏼 oppfordre til lek, nysgjerrighet og respekt for naturen, særlig hos barn og unge
🫱🏻🫲🏽 samarbeide på tvers av kommune, skole, næringsliv, politikk og organisasjoner.
Frivillige fremmet kysten på vei til Arendalsuka
Tirsdag morgen i Arendalsuka blåser det en svak bris fra vest. Tre J70 seilbåter fra Arendal seilforening kaster loss for å møte roere og padlere som er på vei inn til Bystranda.
Siden 1. august har frivillige rodd fra Lindesnes og padlet fra Holmestrand, med Arendal som felles mål. På veien har de møtt ordførere og frivillige, alle med en lidenskap for kystkultur, fyrtårn, kystledhytter og strandsonen.
De har fremhevet Kystleden, et viktig samarbeidsprosjekt som tusenvis av frivillige har vært med på å bygge.
Seilbåtene møter snart kortesjen med tradisjonsbåter, kajakker og en redningsskøyte. Vel fremme på Bystranda i Arendal blir de tatt i mot av hardingfelemusikk og en varm velkomst med folk fra blant annet Norsk Friluftsliv og Frilutslivets år, DNT, Norges Padleforbund, Vestfold Fylkeskommune, Pilgrimsleden, Friluftsrådenes lansforbund, Fyrforeningen, Forbundet Kysten, Norges Seilforbund, Speiderforbundene og BUA.
Løste storm gjennom gode samarbeid
På Bystranda var det morgenbad, kaffe, taler og vi fikk høre historier fra turen. En dag møtte padlerne storm og fire meter høye bølger.
- Vi startet som en stor gruppe med ukjente mennesker som ble kjent med hverandres styrker og svakheter, jobbet sammen og løste utfordringer underveis. Vi har møtt mange hjelpsomme mennesker. Da det ble uvær fikk vi søkt nødhavn og teltet på Fredriksvern verft i Stavern. Turen har vært helt fantastisk og vi har hatt de så trivelig, forteller Trond Glesaaen fra Norges Padleforbund.
Frivilligheten er ubetalelig for livskvaliteten
En av dem som møtte opp og unnet seg et bad var Hildegunn Seip fra MDG Kristiansand.
- Innsatsen som gjøres i frivilligheten, i organisasjoner og lag med å invitere folk ut på tur er ubetalelig for livskvaliteten - både for den enkelte deltaker og den frivillige selv. Det at det finnes slike felleskap der du kan bli med ut på ut på tur er utrolig viktig, sier hun.
Helt siden barndommen har hun gått på stier som har vært merka av frivillige.
- Det er et fantastisk arbeid som legges ned av frivilligheten - for folkehelsa og naturgleda. Det gir oss nærhet til naturen, som jeg håper kan hjelpe oss til å ta bedre vare på den, sier Hildegunn.
Arrangementet ble en frisk start på "Friluftslivets tirsdag" under Arendalsuka.
Er vi i ferd med å ødelegge den naturen vi er så glade i?
Naturen bygges ned bit for bit, reiselivet skal bli den femte største eksportnæringen for Norge og Friluftslivets år har som mål å få flere ut. Tåler naturen vår det?
Den økte interessen for friluftsliv og naturbasert reiseliv fører til massiv belastning på noen av Norges mest sårbare naturområder.
– Vi som bor her er så vant til allemannsretten, men folk som kommer hit vet ikke at det følger med et ansvar. Vi er alle gjester i naturen.
Dette sier Helene Myhre da vi åpner Arendalsuka med å debattere "Friluftsparadokset: er vi i ferd med å ødelegge den naturen vi er så glade i?"
Som Norges største turinfluenser, savner hun også retningslinjer for hva som er riktig og viktig å dele med følgerne sine i sosiale medier.
Næringsminister Cecilie T. Myrseth mener at reiselivet skal fortsette å vokse, men at det må skje på en bærekraftig måte for både folk og natur 🌿 Tiltakene statsråden trekker frem for å få til dette er turistskatt, en helhetlig besøksstrategi, og hvorvidt vi skal innføre begrensninger på de områdene som er under størst press.
– Det er veldig lett at diskusjonen går rett til å snakke om begrensninger, men diskusjonen bør heller begynne med hvordan vi kan nå ut med nødvendig informasjon. I norsk natur ferdes vi etter evne og på eget ansvar. Dette må vi ikke ta for gitt at alle som kommer hit er vant til, eller vet, påpeker Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv 🤝
Sindre Mjelva direktør for Hotel Union Geiranger understreker at for dem er det viktig at politikerne tenker helhetlig, og på kommende generasjoner når de planlegger for økt turisme.
Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne mener at framtidas turistnæring må sikte mot kvalitet fremfor kvantitet, og ikke operere som i dag – der hensynet til å tjene penger settes over hensynet til naturen.
Tre viktige punkter fra debatten:
👉 Vi trenger langsiktige strategier, ikke bare kortsiktige løsninger.
👉 Allemannsretten er ikke bare en rett, men et ansvar.
👉 Frivilligheten er en viktig del av løsningen, og må inkluderes når Norge skal sette en ny kurs for naturbasert reiseliv.
Stortingspresidenten fremmer frivilligheten
Stortingspresident Masud Gharahkhani holdt åpningstalen under Arendalsuka.
- Det er flott at Masud i sin tale trekker frem betydningen av frivilligheten som en bærebjelke i samfunnet, sier Marte Bøhm Nordahl, prosjektleder i Friluftslivets år. De to møttes etter åpningen og da fikk Masud en Friluftslivets år caps.
Visste du over 60 prosent av alle i Norge er en del av frivilligheten?
Alle barn skal få bruke naturen som læringsarena
Prosjektet "Naturen som læringsarena" har gjennom midler fra Gjensidigestiftelsen startet arbeidet med å sikre kunnskap, kompetanse og ressurser for at alle barn skal få bruke naturen som læringsarena i sitt utdanningsløp.
💚 Forskningsprosjektet NArENA skal i løpet av fire år se på uteskole som undervisningspraksis og veilede oss videre i arbeidet å sikre naturen som læringsarena for alle barn.
💚 I samarbeid med fem universitet og seks friluftslivsorganisasjoner sikrer prosjektet at uteskole blir en integrert del av lærerutdanningen og emneplanene der.
💚 Prosjektet sikrer undervisningsressurser og dedikerte undervisningskonsepter på nettsiden naturensomlaeringsarena.no, Norges største samling av nettressurser for skoler som ønsker å bruke naturen som læringsarena.
Med dette store løftet ønsker Norsk Friluftsliv at alle lærere får kompetansen og tryggheten til å ta med alle elever ut.
Om debatten du kan se over
Det ble diskutert hvordan vi kan skape en skolehverdag som er like variert og dynamisk som den naturen vi har rett utenfor døren. Hvorfor er ikke naturen en systematisert del av skolen? Til tross for mange fordeler, bruker kun få skoler utendørsundervisning som en fast del av pedagogikken.
Skolen står overfor store utfordringer: flere elever fullfører ikke skoleløpet, skolevegring rammer stadig yngre barn, og flere elever mistrives i et tradisjonelt klasseromsmiljø. Lærere rapporterer om økt grad av uro og flere barn med behov for spesialtilpasset undervisning.
Samtidig viser nyere forskning at det å være ute i fysisk aktivitet frigjør endorfiner og at selv korte perioder i naturen gir en stressreduserende effekt.
De mange fordelene med uteskole er grundig dokumentert. Men hvorfor satses det ikke helhetlig på bruk av naturen som læringsarena? Hva hindrer skoleverket og politikerne fra å ta i bruk en løsning som kan møte flere av dagens utfordringer?
For å skape en mer variert og praktisk skolehverdag, må vi bruke naturen mer i undervisningen på tvers av fag. Dette kan redusere stress, øke læringsutbyttet og skape et inkluderende miljø der alle barn kan lykkes.
Deltakere:
- Sindre Lysø, Ap
- Ive Tandberg, barnehagepedagog
- Marie Wien, lærer
- Øystein Winje, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
- Stein Yngve Andersen Prosjektleder Naturen som læringsarena, Norsk Friluftsliv
- Reidun Bolsø, Generalsekretær i Oslo og Omland Friluftsråd - ordstyrer
Arrangementet var et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes landsforbund, Skiforeningen, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Gjensidigestiftelsen.
Fra fri lek til skjermtid: Er den oppvoksende generasjon i ferd med å bli stillesittende sofagriser?
Om debatten du kan se over
Er det skjermen som har skylda, eller er det dagens foreldre som ikke tør å slippe barna fri? Eller er samfunnet vårt rett og slett ikke tilrettelagt for utelek lenger? Og hva skjer med den frie leken ute, når nærnaturen bygges ned?
Velkommen til arrangementet: "Fra fri lek til skjermtid: Er den oppvoksende generasjon i ferd med å bli stillesittende sofagriser?".
I denne debatten retter vi oppmerksomheten mot barnas lek i naturen: Hva blir de langsiktige konsekvensene av at barn leker stadig mindre ute? Hva mister barna når de ikke får utvikle en naturlig relasjon til naturen? Hvilken betydning har dette for deres helse, kreativitet, motoriske utvikling og fremtidige miljøengasjement? Og hvordan kan vi snu den negative trenden?
Medvirkende:
- Sandra Bruflot, Høyre (Helse- og omsorgskomiteen)
- Even Rød, Arbeiderpartiet (Helse- og omsorgskomiteen)
- Inger Lise Blyverket, generalsekretær Den Norske Turistforening (DNT)
- Charlotte Lunde, lege og barne- og ungdomspsykiater
- Mina Gerhardsen, Barneombud
Innleder: Merete Lund Fasting, Førsteamanuensis, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving
Arrangementet er et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes landsforbund, Speiderne i Norge og Den Norske Turistforening (DNT).