Naturvennlig friluftsliv - slik tar du hensyn på tur

En god tommelfingerregel er at alt du tar med deg ut i naturen, skal du også ta med deg hjem igjen. Naturen bruker lang tid på å bryte ned alt søppel, til og med matavfall og annet organisk materiale. Her er noen generelle tips:

1. Unngå bruk av engangsprodukter, som blir til søppel etter bruk. Det gjelder alt fra engangsgriller til -bestikk, kopper, tallerkener og lignende. Invester heller i en flerbruksgrill, og ta med det andre ting du trenger hjemmefra.
2. Planlegg for å redusere emballasjen du tar med deg ut. Skal du for eksempel lage mat ute, kan det være lurt å gjøre deler av tilberedelsene hjemme, og pakke ting i bokser. Da får du også bedre plass i sekken.
3. Ha med en tom pose som du kan fylle med søppel underveis. Fest den gjerne utenpå sekken, så den er lett tilgjengelig.
4. Papp, papir og bomull kan brennes opp om du skal tenne bål. Hvis ikke må du ta det med til en søppelkasse.
5. Plast, glass og aluminium skal alltid tas med til en søppelkasse, helst til resirkulering.
6. Matavfall som ikke brytes raskt ned bør tas med til søppelkassen, som for eksempel appelsinskall og kyllingbein. Raskt nedbrytbar mat kan brennes på bål eller til nøds graves ned om man er på lengre tur, som for eksempel potetskrell og kakaosnerk.
7. Og til sist – sjekk rasteplassen en ekstra gang før du forlater den, så du ikke glemmer igjen noe. Ligger det noe igjen etter noen som var der før deg, plukk med deg det også.

Så lenge blir søppel liggende i naturen.

1. Vær forberedt, og ha med deg det du trenger ut. Det inkluderer dopapir, håndsprit, en liten spade og en plastpose, gjerne med ziplock, til brukt papir, bind og tamponger.
2. Gå langt unna stien. Beveg deg bort fra stier, teltplasser, rasteplasser og andre steder hvor det er sannsynlig at andre går.
3. Finn et sted et godt stykke unna vann. Gå minst 100 meter unna bekker, elver eller innsjøer der turfolk fyller vannflasken sin, fisker og bader. Dette er viktig for å hindre forurensning av bekker eller vann.
4. Grav et hull i bakken. Er du i skogen og bakken er myk, kan du grave et hull, omkring 20 cm dypt. Når du er ferdig, fyll igjen med jord, steiner, mose eller kvister.
5. Ta med dopapiret hjem. Naturen bruker to til fire uker, enkelte ganger flere måneder, på å bryte ned dopapiret. Det er heller ikke hyggelig for andre å komme over tegn etter dobesøket ditt. Dersom du brenner bål, kan papiret også brennes der.

1. Unngå å hugge i friske trær når du skal sette opp campen. Finn et sted der hengekøya eller teltet kan plasseres uten at du gjør skade på naturen. Det er ikke greit å kappe greiner eller lage hakk i trærne for å feste hengekøyer.
2. Vær forberedt, ha med deg en pose til søppelet. Alt dere har tatt med dere ut, skal tas med tilbake. Det gjelder også for matavfall, som bananskall og lignende.
3. Vis respekt for dyr og fugler. Sporløs ferdsel handler også om å ta hensyn til de som lever i naturen. Ikke forstyrr eller skrem dyrene, og vær spesielt obs i parrings- og hekketiden.
4. Ta hensyn til andre som er på tur. Møter dere andre som camper eller går tur, vær høflige og begrens støyen fra campen.
5. Rydd naturelementer dere har flyttet på. Steiner, tømmerstokker eller lignende dere har brukt, plasseres tilbake der dere fant det. Da blir det fint også for de som kommer etter dere.
6. Se ellers punktene over for tips til dobesøket, og husk også godt bålvett hvis du skal tenne bål.

Å samles rundt bål krever hensyn til naturen, dyr, grunneier og hverandre. Bruk gjerne godkjente bålplasser*. 

1. Husk bålforbudet mellom 15. april og 15. september. I denne perioden er det likevel lov å tenne bål, hvis det åpenbart ikke medfører brannfare. Det kan for eksempel være etter store mengder regn, eller mens det fremdeler er snø på bakken. Les mer om bålreglene her.
2. Ta med ved hjemmefra, eller bruk døde greiner og kvister du finner på bakken. Det er ikke lov å gjøre skade på friske trær for å skaffe brensel til bålet. Ta med deg ved hjemmefra hvis du ikke vet at du kan finne tørre greiner og kvister dit du skal. La også døde trær stå eller ligge i fred. Disse er ofte hjem til insekter og sopp, og er viktige for økosystemet der de er. I nasjonalparker, naturreservat og andre verneområder er det egne regler, og noen steder er det også forbudt å sanke død ved. Sjekk derfor før du drar på tur.
3. Velg et sted der du ikke gjør skade på naturen. Finnes det en bålplass fra før? Bruk den. Er det en sandstrand i nærheten? Lag bål der. Bruk eventuelt steiner du finner for å avgrense bålet og ta vare på underlaget. Vi skal aldri tenne bål på rullestein, berg eller svaberg. Berget og steinen kan sprekke av varmen fra bålet, og det gir varige skader på naturen.
4. Sjekk vær- og vindforhold – og ha vann tilgjengelig. Sjekk alltid om det er tørt i naturen rundt deg, og sjekk brannfarevarselet der du er. Tenk også over vindforholdene. Er det en vannkilde i nærheten, bør du holde deg nær denne, eller sørge for at du har med deg nok vann på tur.
5. Brenn kun ved og papir. Plast, hermetikk, glass eller tomme ølbokser hører ikke hjemme på bålet, fordi det avgir farlige gasser og ikke er brennbart. Legg det heller i søppelposen du har med på tur, og ta det med deg hjem igjen. Husk: Det vi klarer å bære med oss ut i naturen, klarer vi å bære med hjem igjen.
6. Slukk godt og rydd etter deg. Slukk bålet godt, og sjekk at glørne er helt sluknet før du går. Leirplassen skal forlates slik den var da du kom. I tillegg til å ta med deg alt søppel hjem, bør du også fjerne spor av alt du har flyttet på, og brukt, i naturen.
    

*Hvordan finne godkjente bålplasser?

Mange kommuner har tilrettelagte bål- og grillplasser som er godkjent for bruk året rundt, og som du står fritt til å bruke. Informasjon om hvor du kan finne godkjente bålplasser er vanligvis på kommunens egne nettsider. Du finner dette også inne på kartet på UT.no eller i appen UT. Velg "turmål" og filtrer på "etablerte bålplasser".   

Selv om det er store forskjeller i dyrenes reaksjonsmønstre, er noen råd og tiltak allment aktuelle: 

1. Legg aktiviteter til områder der det allerede er moderat eller mye ferdsel fra før.
2. Motorisert aktivitet i utmark må foregå etter faste traseer
3. Vær meget restriktiv med å organisere ferdsel i områder der det kan være sårbare viltlokaliteter.
4. Hold hunder i bånd.
5. Organiserte turer etter faste ruter legges opp slik at de har en sikker bufferavstand til kjente sårbare viltlokaliteter. 

Buffersonene må tilpasses den funksjonen området har (yngle-, raste- el. vinterområde) og artene som er der.

Kilde: Reiseliv og hensyn til dyrelivet (miljodirektoratet.no)

Det er mange gode grunner til å ferdes varsomt 
Det er ikke alltid vi forstår at vi forstyrrer. Ikke så rart egentlig, for dyr trekker seg gjerne unna når vi kommer. Som oftest ser vi bare en begrenset del av det rike dyrelivet rundt oss.

Likevel kan forstyrrelsene gi negative og utilsiktede konsekvenser som det er viktig å kjenne til: 

• Dyrene skyr, eventuelt forsvinner helt, fra områder som er viktige for dem.
• Endring i atferd kan føre til at dyrene får færre unger, eller at ungene passes dårligere på, får mindre mat og ikke vokser opp.
• Dyrene bruker energi på unødige formål, og kan bli i generelt dårligere form. Begge deler gjør at de kan bli et lett bytte for andre.

Hva slags aktiviteter kan forstyrre dyrelivet?
Både enslige turgåere og større grupper kan gi forstyrrelser i naturen. Det gjelder om du går til fots, på ski eller for eksempel bruker sykkel, hest eller snøskuter. Forstyrrelsene vil være forskjellig etter hvordan du tar deg frem. Har du hund, er det alltid viktig å respektere båndtvangen. 

Generelt kan vi si: 

• Menneskelig aktivitet som dyrene er vant med, tolereres bedre enn uvante aktiviteter.
• Spredt aktivitet oppfattes annerledes enn forventet trafikk etter faste stier.
• Hvordan vi beveger oss har ulik effekt, for eksempel om vi beveger oss rolig eller med stor fart.
• Det er forskjell mellom fjell og skog – skogen gir dyrene bedre mulighet til å finne skjul. 

Dyrenes reaksjoner på våre aktiviteter kan være sammensatte og kompliserte ettersom de er påvirket av opplevelser de har hatt tidligere. For eksempel kan dyr venne seg til aktiviteter som skjer etter faste mønstre eller traseer. I tillegg kan det være forskjeller mellom arter, individer, aldersgrupper og kjønn, og mellom forskjellige lokale bestander. Dessuten er konsekvensene avhengig av årstid og habitat.

Kilde: Reiseliv og hensyn til dyrelivet (miljodirektoratet.no)

Ville dyr og fugler er særlig sårbare for menneskelige forstyrrelser i yngleperioden. Tidspunktet for den varierer en god del mellom landsdeler og arter, men generelt må vi ta hensyn fra tidlig vår til sen sommer. I denne perioden må dyrene få være mest mulig i fred. 

Forstyrrelser kan også være svært skadelige i andre perioder. Ett eksempel er gjess og andefugl i myteperioden (fjærskifte). Da er de ikke flygedyktige og derfor svært sårbare for uvettig båttrafikk. 

Det finnes en del områder som opplagt er sårbare, og som vi bør kjenne til. Disse er gjerne ekstra utsatt i perioder, og da bør vi holde oss på god avstand: 

• Kalvingsplasser for villrein i fjellet
• Fjellrevhi i høyfjellet
• Hekkeplasser for kongeørn og jaktfalk i overgangen mellom skog og fjell
• Storfuglleiker i barskogen
• Våtmarksområder med rike vannfuglforekomster
• Strandflater med hekkende vannfugler ved kysten
• Grunne myte-, raste- og oppvekstområder for vannfugl langs kysten 

Noen ganger gjør vi stor skade rett og slett fordi vi ikke vet bedre. For eksempel kan en kafferast i påska, under en hekkeplass for kongeørn eller jaktfalk, skremme de voksne fuglene bort fra reiret. Blir de borte for lenge i denne perioden, kan årets produksjon av unger gå tapt. 

Andre eksempler er ulv og fjellrev som blir forstyrret av mennesker nært hiet. Det fører ofte til at de flytter ungene sine. En bålplass på en tiurleik om våren kan forstyrre spillet til fuglene. Villreinen er også et dyr som foretrekker god avstand. Særlig om vinteren tar den raskt til flukt. I et åpent fjellandskap kan de reagere på mennesker på mer enn en kilometers avstand.

Kilde: Reiseliv og hensyn til dyrelivet (miljodirektoratet.no)

1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang fra 1. april til 20. august
5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, og som kan være farlig for dem og andre

• Følg merkede løyper
• Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret
• Bruk kikkert og hold avstand
• Hold deg lavt i terrenget og beveg deg slik i vinden at dyra ikke får lukta fra deg
• Ha kontroll på hunden og følg regler om båndtvang

Les mer om hensyn til villrein (dnt.no)

Våren er hekketid for fugler. Det er nå fuglene kurtiserer, bygger reir, legger egg, ruger og beskytter og mater ungene etter klekking.  

Dette gjør fuglene spesielt sårbare for forstyrrelser, og hvis de forstyrres, kan egg bli tatt og unger bli forlatt. 

Fra 15. april er forbudt å ferdes på og i nærheten av flere av øyene og holmene langs kysten vår.

Så godt som alle ferdselsforbud er i verneområder. Ferdselsforbudene er også merket med skilt. Noen steder er det også satt opp tavler med informasjon om verneverdier og regler for ferdsel.

Sjekk hvor det er ferdselsforbud
Skroll deg ned til kartet på siden Ta hensyn i hekketiden (miljodirektoratet.no)

Takket være allemannsretten har du lov til å fiske og høste av naturen i Norge, men det finnes noen regler for hvor og hva du kan fiske. 

Norsk Friluftsliv har laget en kort innføring i reglene som gjelder når du skal på fisketur: Slik er fiskereglene i Norge

Fiskeridirektoratet har samlet all kunnskap du trenger for å være en ansvarlig fritidsfisker i sjøen i appen Fritidsfiskeappen. Den viser verneområder i kart i hele landet med informasjon om hva som gjelder i ditt nærområde. Der kan du også melde fra om mistet og funnet redskap. 

Ved å overholde regler for hummerfisket bidrar du til et bærekraftig fiske vi kan ha glede av i fremtiden også.

Hummarfiske (fiskeridirektoratet.no)

Alt du trenger å vite om hummerfiske (rs.no)

Du kan fiske krabber hele året. Det er regler for minstemål, utstyr og hvordan vi skal håndtere krabber.

Fiskeridirektoratet har alt du trenger å vite i Reglar for krabbefiske (fiskeridir.no).

Det er antatt at det finnes flere hundre tusen spøkelsesteiner langs norskekysten. Fiskeredskaper kan ligge i havet og fange fisk og andre marine dyr i mange år, noe som fører til at de dør en langsom død. 

Det er viktig å merke fiskeredskaper tydelig, unngå å miste dem i havet, og å delta i aksjoner for å fjerne spøkelsesteiner og garn. 

Bruk skikkelige blåser som ikke blir ødelagt og forsvinner. Plastdunker er ikke egnet.  

Spøkelsesfiske

Her er noen eksempler: 

• Ferdsel: Dersom vi ferdes og samler oss i store grupper der og når natur, planter, dyr og fugler trenger ro. 
   
• Støy kan skremme dyr og fugler, og gjøre turen til en negativ opplevelse for andre mennesker. 
   
• Søppel: Å hive søppel i naturen, knuse glass og la engangsgriller stå igjen er noen eksempler. Ta alltid med deg hjem det du tar med ut, og gjerne mer. 
   
• Transport: Dersom vi må bygge ned natur for å komme dit vi vil oppleve friluftsliv. Det er mange måter å lage vei på, og mange perspektiver for hva som er riktig å gjøre med tanke på å få oss raskt og trygt frem. Motorveier med 110 km/t som fartsgrense, og med av- og påkjøringsplasser, tar spesielt stor plass, og gjør at mye natur må bygges ned. 
  Hvordan velge mer naturvennlig transport: Kjør flere sammen, ta kollektivtransport eller velg turer du kan sykle eller gå til.  
   
• Utstyr: Mange friluftsklær og utstyr er laget av syntetiske fibre som polyester, nylon og akryl, som er fremstilt av olje og ikke er biologisk nedbrytbare. Disse materialene kan også bidra til mikroplastforurensning. Produksjonen av friluftsutstyr kan være ressurskrevende og ha et høyt utslipp av klimagasser. Mye friluftsutstyr, som liggeunderlag, beholdere og enkelte telt, er laget av plast som ikke er nedbrytbar og kan forbli i naturen i lang tid. 
  
  Hvordan velge mer naturvennlig utstyr: 
  Naturlige materialer: Gå for utstyr laget av naturlige, fornybare materialer som ull, hamp, lin, økologisk bomull eller andre biologisk nedbrytbare alternativer. 
  Bruk og vedlikehold: Ta godt vare på utstyret ditt for å forlenge levetiden, og unngå unødvendig kjøp av nytt. 
  Reparasjon: Lær deg å reparere utstyr heller enn å kaste det ved første tegn på slitasje. 
  Kjøp brukt: Vurder å kjøpe brukt utstyr for å redusere etterspørselen etter ny produksjon.