Naturvennlig friluftsliv - hva kan kommuner, organisasjoner og arrangører gjøre?

Et naturvennlig friluftsliv handler om: 

• å ta vare på naturen
• kanalisering av ferdsel
• sporløs ferdsel
• hensyn til dyr, fugler, fisk, insekter, planter, trær, grunneiere, beboere og hverandre
• transport med lavt klimafotavtrykk
• utlån, bruk og vedlikehold av utstyr
• deling av kunnskap og informasjon 

Et hovedmål med Friluftslivets år er å skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv. 

• Plan for friluftslivets ferdselsårer - skal identifisere, ivareta og utvikle stier, turveier, løyper og leder som er viktige for friluftsliv. Dent gis fremdeles støtte til å gjennomføre denne planen på kommunalt nivå.
• Naturvennlig ferdsel (miljodirektoratet.no)
• Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (miljodirektoratet.no)
• Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (pdf)
• Slik kan kommunen bli bedre (friluftslivsbarometeret.no)

Lag innhold og informasjon som treffer på en eller flere av disse knaggene: 

• Vær synlig når og der folk har behov for informasjonen
• Vær inspirerende
• Vær underholdende
• Vær nyttig, tydelig og praktisk (slik gjør du det)
• Vær emosjonell - sikt på hjertet
• Få frem hvorfor et hensyn skal tas (kuer får i seg rester av metallbokser som kastes i beitemark)

Hvorfor skilting er viktig noen steder

• Bidrar til at besøkende tar hensyn til naturmiljø, grunneiere og andre brukere.
• Skaper trygghet og gjør det enklere å finne fram.
• Kan forebygge konflikter mellom ulike brukergrupper.
• Reduserer behovet for forbudsskilt og strenge regler.

Prinsipper for god skilting

• Rett nivå: Verken for lite eller for mye – unngå både mangel på informasjon og «skiltjungel».
• Samling: Sett opp tavler og skilt på få, godt valgte steder (innfallsporter, kryss, turmål).
• Synlig, men diskret: Skilt skal være lette å se og lese, men ikke dominere landskapet.
• Tilpasset brukerne: Vurder behov for flere språk, universell utforming og tydelig kontrast for lesbarhet.
• Praktisk og holdbart: Materialvalg bør passe til naturen og tåle vær og bruk.

Informasjonstavler

• Store tavler ved innfallsporter gir oversikt: områdekart, regler, natur- og kulturinfo, ferdselsråd.
• Mindre tavler/plakater kan brukes langs stier (f.eks. naturstier).
• Bør være kortfattet, estetisk tilpasset omgivelsene og i samme stil innenfor ett område.
• Plasseres synlig, men ikke i silhuett eller på dominerende steder. Gjerne mot bakgrunn av trær/kolle.
• Universell utforming: høyde tilpasset både barn og rullestolbrukere der det er relevant.

Skilting og merking

• Brukes for å lede ferdsel, særlig i mye brukte områder.
• Nyttig når en sti deler seg, i kryss og der trygghet krever tydelig veivisning.
• I nærfriluftsområder bør skiltingen være så god at kart ikke er nødvendig.
• Følg Merkehåndboka for standard og design. For vernede områder følg Miljødirektoratets profilbank.
• Skiltene bør stå lavt på sommerstier, høyere i skiløyper (snø).

Alternative og supplerende løsninger

• Brosjyrer, nettsider, apper og QR-koder kan gi mer detaljert informasjon uten å belaste landskapet.
• Diskret nummermerking på natur- og kulturpunkter kan kobles til digital info.
• Kart kan supplere eller erstatte skilting enkelte steder.

Ferdselsstyring gjennom skilting

• Stier og anlegg kan kanaliseres for å beskytte sårbar natur og gi bedre opplevelser.
• Når ferdselen styres, skapes «lommer» med ro for dyrelivet.
• Nye traseer bør være mer attraktive enn gamle, med tydelig informasjon om hvorfor gamle stier ikke skal brukes.

👉 Husk: God informasjon ute i naturen handler om balanse – den skal veilede, inspirere og gjøre opplevelsen bedre, samtidig som den beskytter naturen.

Kilder: 
Merkehåndboka

Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (pdf)

I informasjon om et arrangement legg inn aktuelle hensyn til naturen for tid og sted. Legg til rette for at både arrangører og deltakere tenker på dette både i forkant, underveis og i etterkant av et arrangement. 

Lokasjon må være gjennomtenkt

• Ved større arrangement må lokasjon være godkjent av kommunen og grunneier.  
• Ivareta hensyn til sporløs ferdsel på en sikker og naturvennlig måte.
• Unngå å samle mange mennesker i sårbar natur. Ta hensyn til dyreliv med tanke på støy.    
• Følg retningslinjer for bålbrenning.   

Utstyr

• Oppfordre deltakere til å ta med egen kopp, tallerken og bestikk (unngå engangsprodukter)
• Tips om lokale utlånssentraler for lån av utstyr 

Informasjon fra nettsider som det kan vises til

• Hva er allemannsretten?(norskfriluftsliv.no)
• Dette er sporløs ferdsel (norskfriluftsliv.no)
• Sporløs ferdsel - digitalt kurs fra DNT
• Slik er bålreglene i Norge (norskfriluftsliv.no)
• Veileder: Hvor kan jeg tenne bål? (miljodirektoratet.no)

Nettsider er en god kanal for å gi deg svarene du trenger når du trenger dem. Tilrettelegg nettsider og artikler slik at de er enkle å finne når folk søker etter informasjon. Et viktig prinsipp er å holde slike artikler oppdatert fremfor å lage nyheter, som stadig publiseres i nye versjoner. 

Et eksempel kan være å lage en egen artikkel dersom det er lokale regler for båndtvang i en kommune. Den må være synlig i søk som "båndtvang+kommunenavnet".  

Friluftsliv som inngang på nettside til kommuner

Godkjente ildsteder, allemannsretten med allemannsplikter, badeplasser, turmål, forslag til steder å starte en tur, skiløyper, og oversikt over lokale lag, klubber og foreninger er eksempler på nyttig informasjon som bør ligge på en kommunes nettside under tema Friluftsliv. 

Eksempler på kommuner har som god informasjon om friluftsliv på sin nettside: 

• Færder kommune - Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet
• Drammen kommune - Friluftsliv
• Oslo kommune - Tur og friluftsliv

Vis gjerne til andre nettsiders innhold, eller hent utdrag fra det

• Naturvennlig friluftsliv - slik tar du hensyn på tur
• Hva er allemannsretten? (norskfriluftsliv.no)
• Dette er sporløs ferdsel (norskfriluftsliv.no)
• Sporløs ferdsel - digitalt kurs fra DNT
• Slik er bålreglene i Norge (norskfriluftsliv.no)
• Slik får du fyr på bålet (norskfriluftsliv.no)
• Veileder: Hvor kan jeg tenne bål? (miljodirektoratet.no)

• Dette er visuelle kanaler som gjerne fungerer best når du kombinerer bilder og video med god tekst.
• Ekte og personlig innhold fungerer best.
• Informasjon må være kort og tydelig og gjerne praktisk.
• Det er en styrke om innholdet vekker noen følelser.
• Innhold som publiseres krever oppfølging der noen svarer på kommentarer som kommer.  

Kanalvalg

• Tik-Tok: Tenåringer, ungdom og unge voksne
• Instagram: 25-54 år
• Facebook: 35-64 år
• LinkedIN: Politikere, beslutningstakerer, organisasjoner og andre i jobbmodus

Finn ambassadører og hjelp dem å spre god informasjon

Du kan inspirere personer som mange følger om å dele kunnskap og fakta om naturvennlig friluftsliv i eget innhold de lager. Du kan også gi dem tips om hva de kan fortelle om som fremmer dette.   
 

Mulighetene for godt mediestoff om naturvennlig friluftsliv er mange. Det kan handle om arrangementer som ryddeaksjoner, lokale lag sine tilbud, historier om deltakere og frivillige, sammenheng mellom tilgang på natur og bolyst, truet natur, hvordan ta vare på naturen, ildsjeler, barn og lek ute, kommunens rolle og mye mer.

Virkemidler for oppmerksomhet gjennom media

1. Egenprodusert innhold

• Leserinnlegg/kronikk: tydelig mening, gjerne med fakta/eksempler.
• Debattinnlegg: svar eller motinnlegg som spiller videre på aktuell diskusjon.
• Pressemeldinger: korte, spissede budskap med god tittel og relevante sitater.
• Historier/portretter: personlige vinklinger på frivillige, deltakere eller ildsjeler.

2. Aktiv relasjon til media

• Presseinnsalg: tipse journalister direkte, bygge relasjon til lokalpresse.
• Ekspertrolle: tilby seg som fagperson som kan kommentere saker når media trenger det.
• Bakgrunnsmøter: invitere journalister til en uformell prat, slik at de kjenner dere.

3. Bruk av data og fakta

• Spørreundersøkelser: få frem trender, holdninger, vaner.
• Ny forskning: vise til og oversette forskning på en lettfattelig måte.
• Statistikk og tall: for eksempel hvor mange barn som deltar på uteaktiviteter.

4. Arrangement og synlighet på arenaer

• Medievennlige arrangement: ryddeaksjoner, kampanjer, åpne dager, turer.
• Stunts eller markeringer: skape visuelle anledninger som er lette å fotografere.
• Debatter og møter: delta i fora der presse er til stede.

5. Digital forsterkning

• Egne kanaler: sosiale medier, nyhetsbrev og nettsider kan både sette agenda og fange medias oppmerksomhet.
• Video og bilder: godt visuelt materiale øker sjansen for medieoppslag.

6. Allianser og samarbeid

• Bredt samarbeid: flere aktører sammen gir større tyngde.
• Koble til aktuelle saker: klima, folkehelse, barn og unge, lokal identitet.

Tips til hvordan få lokalpressens oppmerksomhet

Hvordan kan Friluftslivets år 2025 skape gode saker for lokalaviser?

Virkemidler for kampanjer og annonsering

• Målrettede annonser i sosiale medier (Facebook, Instagram, TikTok, LinkedIn) – treffer bestemte målgrupper.
• Google Ads / søkeordsannonsering – nå folk som aktivt søker etter temaet.
• Native advertising / innholdsmarkedsføring – artikler i nettaviser eller magasiner som ser ut som redaksjonelt stoff.
• Samarbeid med influensere/ambassadører – personer som allerede har tillit i målgruppen.
• Film og korte videoer – effektive i sosiale medier og som annonseinnhold.
• Plakater, boards, bannere – synlighet i det offentlige rom.
• Kampanjenettside/landing page – enkel side som samler budskap og handlingsoppfordring.
• Konkurranser eller kampanjehashtag – aktiverer folk til å dele og skape engasjement.