Lofoten Undervannsfestival arrangerte VM i kråkebollejakt og vil redde tareskogen

Lofoten Undervannsklubb, Lofotlys og Stamsund hostel inviterte nylig til Lofoten Undervannsfestival og VM i kråkebollejakt for å feire alt havet har å by på. Samtidig gav festivalen innsikt i hvordan det står til med havet og økosystemene. Tareskogen trues fra flere kanter, men det er håp.

– Havet er det beste stedet å være. Der er det stille, og det er masse liv, sier Thunheim. 

Den ivrige fridykkeren har tidligere deltatt i prosjektet Unge ledere i regi av Norges Dykkeforbund. Deretter startet hun Lofoten Undervannsklubb i 2023. Nå har klubben 60 medlemmer. 

Det beste Thunheim vet er å legge merke til detaljene og la seg fascinere av alt som bor i havet. Om du har lyst å prøve det samme har hun noen råd: 
– Vis respekt for havet, snakk med lokalkjente om hvor det er fint og trygt å oppholde seg og bli med på kurs for å få enda mer ut av opplevelsen. 

Under festivalen kunne de 30 deltakere velge mellom taresafari med NIVA-forskere, undervannsjakt eller kurs i undervannsfotografering med Aleksander Nordahl. 

Siv Blytseth var en av deltakerne som liker å hoppe i vannet med dykkemaska på: 
– Livet under vann er så vakkert. Det er også litt fremmed. Bevegelse er annerledes der. Når du kommer ned noen meter er du vektløs og du merker ikke gravitasjonen, sier Blyseth. Hun valgte taresafari en dag, og jakt med harpun den andre. 

Barnas entusiasme inspirerer de voksne

– Festivalen var en stor opplevelse for store og små, der vi fikk lære om og se på livet i havet på nært hold. Arrangørene sørget for en varm og inkluderende atmosfære og koselige fellesmåltider med nydelig mat, forteller Astrid Gjerrvold Lunde fra Harstad. Hun hadde barna Solveig og Sigurd til Stamsund. 

Det var også en annen familie der fra Harstad som har hatt med barna i sjøen fra de var små. 
– Først startet vi med gåturer i vannkanten der barna hadde våtdrakter på. Senere brukte vi et SUP-brett barna kunne sitte på sammen med en av oss voksne, før de selv lærte å dykke ned. Sammen finner vi snegler, krabber, kråkeboller, tang og tare som vi bruker til middag, forteller Ellinore Haverl. 

Hun sier at barna syns det er kult å sanke. 
– Vi har brukt et foldbart badekar, og samlet tang, tare og organismer i det, sammen med barna. Nå har alle tre barna lært å dykke ned for å fange og sanke ting selv. Vi har økt blymengden gradvis etter hvert som de ble trygge og mestret ferdighetene, sier Haverl.

– Barn er enda mer fascinert av livet i fjæra og i havet enn oss voksne. Entusiasmen deres inspirerer alle oss andre, sier Matias Nordahl, som driver Stamsund hostel der festivalen fant sted.  

VM i kråkebollejakt

Plutselig gikk fløyta for VM i Kråkebollejakt. Da hadde deltakere en time på seg til å finne flest kråkeboller, den tyngste kråkebolla og den høyeste totale vekten av kråkeboller. Disse tre kategorier ble lagt sammen til en felles poengsum. 

Bakgrunnen for konkurransen var å rette oppmerksomheten mot de 80 milliarder med kråkeboller som beiter ned tareskogen langs kysten vår. Årsaken til at kråkebollene er blitt så mange er fraværet av deres naturlige fiender. Dette startet på 70-tallet da det ble fisket for mye steinbit og andre mulige fiender. Senere har andre menneskeskapte faktorer bidratt til noen forandringer. Men fortsatt er resultatet at enormt store kråkebolleørkener er der det skulle vært tareskog.  

– Jo mer vi vet om livet i havet, jo lettere er det å få folk til å ta vare på det, sier Hartvig Christie seniorforsker fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Han har dykket langs norskekysten siden 1969, og har jobbet for å restaurere tareskogen siden 1988. 

Christie fortalte i et foredrag på festivalen om hvorfor tareskogen er en av jordens viktigste ressurser, og hvorfor den forsvinner. Han fortalte også om algene som kalles lurv, som kveler livsgrunnlaget for mange marine organismer. Lurv oppstår der det er for mye næring i vannet fra kloakk, landbruk, fiskeoppdrett og lignende. Dette er blitt et problem langs hele kysten.

– Oppdrettsnæringen slipper ut fosfor og nitrogen tilsvarende kloakk fra 40 millioner mennesker. Det er opplagt at økt utslipp fra oppdrettsnæringen forårsaker vekst av lurv, mener Christie. 

Den anerkjente undervannsfotografen Aleksander Nordahl holdt foredrag og kurs under festivalen. Han ser det samme som Christie. 
– Vi sier at Oslofjorden er syk. Vi som dykker ser mange andre syke pasienter langs kysten, sier han.  

Nordahl oppfordrer samtidig alle til å prøve fridykking. 
– Vannoverflaten hindrer oss å se 70 prosent av jordkloden, og gjør at havet kan føles langt borte, selv om vi er ved det. Svøm deg i en tur i den blå skogen og bli kjent med livet der. Havet er det viktigste vi må ta vare på, sier Aleksander Nordahl. 

En god nyhet er at tap av tareskog kan reverseres. Gjennom å fjerne kråkeboller og igangsette tiltak, vil vi igjen kunne etablere leveområder for fisker som spiser kråkeboller. Lofoten Undervannsklubb har en ukentlig dugnad ved Henningsvær der de hamrer i stykker kråkeboller. Dette er noe fridykkere og dykkere bidrar med i hele landet. 

Fridykkerne i VM i kråkebollejakt lot seg ikke be to ganger da de ble sluppet løs i sundet utenfor Stamsund hostel. De fant kråkeboller overalt. Snart kunne barna på kaia hjelpe fridykkerne med å dra fulle fangstnett opp fra vannet, før deltakerne svømte ut igjen på jakt etter flere kråkeboller. 

I løpet av én time hadde deltakerne hentet opp 982 kråkeboller. Stine, lederen i Lofoten Undervannsklubb, plukket 280 av dem alene. Selv om hun vant i kategoriene flest kråkeboller og høyest total vekt, holdt det likevel ikke til å vinne. Hun kom for langt ned i kategorien største og tyngste kråkebolle. 

Remco Leppers var best i én kategori og nest best i to andre. Han stakk av med seieren med 28 av 30 mulige poeng. 
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle vinne verdensmesterskapet i kråkebollejakt. Jeg planla det ikke, det bare skjedde. Jeg syntes det var en morsom ting og en god måte å rydde opp litt i havet på, forteller Leppers.

Leppers syntes Lofoten Undervannsfestival var fantastisk. 
– Alt var arrangert veldig bra, spesielt siden dette var for første gang. Jeg likte stilen med å bare "go with the flow". Hvis noe var en halvtime forsinket, så er det som det er. Størrelsen på fisken her er mye større enn ved Karmøy der jeg bor. Det er også perfekt at det er lokalkjente folk med som kjenner de rette stedene for å finne fisk, sier Leppers. Han har vokst opp i Nederland, men trives bedre langs kysten i Norge og har bosatt seg på Karmøy utenfor Haugesund. 

Resultater pallen VM i kråkebollejakt 

Deltakerne ble rangert fra 1 til 10 i kategoriene antall kråkeboller, total vekt alle kråkeboller og vekt største kråkebolle. 10 poeng pr kategori og 30 poeng totalt var maks oppnåelig. 

1. Remco Leppers: 145 kråkeboller, total vekt 24,3 kg og største kråkebolle var 591 gram = 28 poeng  
2. Stine Thunheim: 280 kråkeboller, total vekt 31,2 kg og største kråkebolle var 427 gram = 25 poeng
3. Aleksander Løkken: 102 kråkeboller, total vekt 12,2 kg og største kråkebolle var 467 gram = 18 poeng
   Snorre Nordby: 73 kråkeboller, total vekt 15,5 kg og største kråkebolle var 491 gram = 18 poeng
   Marco Haverl: 92 kråkeboller, total vekt 16,2 kg og største kråkebolle var 413 gram = 18 poeng

Råvarene sankes fra havet

Australske Elija Holland har nylig slått seg til i ro i Lofoten, og jobber som kjøkkensjef på Holmen Lofoten i Moskenes. Holland liker å finne råvarer i naturen og er en meget dyktig undervannsjeger. Under festivalen var han en av dem som kom opp fra dypet med store fisk i beltet. Andre var med å sanke blant annet sukkertare og trøffeltang. Tilbake på kaia i Stamsund sørget Holland for å løfte disse delikatessene fra havet til smaksrike opplevelser for alle på festivalen.  

Å leve på kaia 

Når deltakerne på festivalen ikke var ute i sjøen og fridykket hang de på kaia. Dette var en møteplass der det skjedde noe hele tiden. Fisk ble sløyet. Kråkeboller ble renset. Måker skrek. Båter kom inn. Noen tok sauna. Du kunne hoppe i havet. Der ventet åtte friske varmegrader. Gjester fra USA, Frankrike og andre land, som skulle bo på Stamsund hostel, dukket også opp. Dermed var bryggekanten stedet folk møttes, slik det opprinnelig har vært i alle kystsamfunn. Det er fint å leve slik - tett på havet. 

– Festivalen ble en kjempesuksess, med alle elementer jeg er så glad i fra dykkingens verden representert. Jeg er utrolig glad og stolt over at vi nå er i gang med et så kult arrangement, som selvfølgelig også vil arrangeres neste år, oppsummerer Thunheim, lederen av undervannsklubben i Lofoten.

Les mer

Se reel/filmsnutt  fra Lofoten Undervannsfestival (instagram.com)

Kontakt din lokale dykkeklubb (ndf.no) - sjekk om de har kurs og aktiviteter for fridykking

Hva er lurv? Forskningsrapport fra NIVA (pdf)

Hele Norge bader trygt