Go Norsk Friluftsliv to main content

Hele Norge bader trygt - verktøykasse for arrangører

Bli med å fremme trygghet ved vann og å inspirere folk i bygder og byer fra sør til nord til et bad.

Foto: Wanda Nordstrøm
Foto: Wanda Nordstrøm

Hva er Hele Norge bader trygt?

"Hele Norge bader trygt" er en lavterskel, nasjonal kampanje med formål om å inspirere til bading og trygg ferdsel i og ved vann – med hovedperiode juni 2025 og en felles badehelg 21.–22. juni. Det er først og fremst en inspirasjonskampanje, og kan også være organisert aktivitet når krav til sikkerhet er ivaretatt.

Kampanjen skal:

  • Skape synlighet for det blå friluftslivet
  • Øke bevissthet rundt badesikkerhet og trygghet ved vann
  • Bygge bro til initiativet Kysten er klar
  • Være lavterskel og inkluderende for alle


Hvordan kan du fremme Hele Norge bader trygt?

Livredningskurs 

Røde kors har lansert livredningskurs i vann (rodekorsforstehjelp.no) i flere byer. Dette passer for:

  • Lærere og instruktører i kroppsøving og svømmeundervisning
  • Ansatte i barnehager og SFO med ansvar for vannaktiviteter
  • Badevakter og personell ved svømmebasseng eller badeland
  • Foreldre, turledere, fritidspadlere og deg som er bare glad i å bade

Sunnmøre friluftsråd har satt opp gratis kurs i selvberging og livredning. De siste går nå i slutten av juni.

Foto: Wanda Nordstrøm

Sikkerhet og ansvar 

Budskap som kan brukes: All bading skjer på eget ansvar. Men du er ikke alene – det vil være frivillige og organisasjoner med kompetanse på vann, sikkerhet og førstehjelp til stede. Spør gjerne om hjelp, få tips og lær noe nytt – det er mye kunnskap å hente denne dagen. Vi ønsker at alle skal føle seg trygge, sett og ivaretatt.

  • Organisert bading krever livredningskompetanse – ansvar må defineres tydelig
  • Arrangører bør ha et formelt skriv om at deltakelse skjer på eget ansvar
  • Skoler har rutiner – barnehager og frivillige har ofte ikke det samme
  • Eksempel på HMS-plan fra padleklubb (haldenpadleklubb.no)

Risiko kan reduseres med:

  • Informasjon om badevett
  • Flytevester, livbøyer, sikkerhetssone, kanoredning
  • Kurs i livredning/svømming (påmelding kan kreves)
  • Bli en livredderaspirant - ta Redningsselskapet sitt gratis digitale livredderkurs: Sommerøya - digitalt livredningskurs 

Spesielle hensyn og målgrupper

  • Viktig å inkludere migranter og flerkulturelle familier. F.eks. barn vil bade, men foreldre må også kunne svømme
  • Kampanjen bør ha lav terskel og ikke kreve spesielt utstyr eller organisering

Kampanjen bør være inkluderende for:

  • Barn og unge
  • Voksne som ikke føler seg trygge i vann
  • Familier og vennegjenger

Kommunikasjon og markedsføring

  • Dele badevettreglene
  • Fremme talspersoner med kunnskap og trygghet ved sjøen
  • Vi kan hente inspirasjon, erfaringer og innhold fra Hele Norge svømmer (dette er lagt inn i kampanjeartikkelen)
  • Markere kampanjen sammen med World Drowning Prevention Day 25. juni
  • Legge arrangementer i Aktivitetskalenderen for Friluftslivets år. Vurder å begrense antall deltakere gjennom påmelding. 

Verktøy for arrangører

  • Sikkerhetstips: Flytevest, badevett, trygg ferdsel i vann, ulike vanntyper (elv, hav, innsjø)
  • Markedsmateriell (googledrive.com)

Se også Hele Norge bader trygt - kampanjeartikkel for deltakere - del den gjerne!

Bli en livredderaspirant - ta Redningsselskapet sitt gratis digitale livredderkurs

Nettkurs: Sommerøya - digitalt livredningskurs
 

Oslofjorden friluftsråd deler sin tilnærming: 

Krav til livredningskompetanse

Å definere krav til livredningskompetanse er ikke rett fram. Oslofjorden friluftsråd støtter seg på veilederen En veileder til trygg opplæring i, ved og på vann og bading i skolens regi, samt relevante regelverk og anbefalinger knyttet til internkontroll og risikoanalyser for alle våre aktiviteter.

Opplæring og ansvar

Alle deres naturveiledere og pedagoger skal gjennomføre et årlig livredningskurs for å kunne ha ansvar ved aktiviteter i, på eller ved vann. Personer som ikke har tatt kurset det siste året kan delta i aktiviteten, men kan ikke ha ansvar for sikkerheten.

Risikovurdering som kjernekompetanse

En sentral del av livredningsopplæringen er å kunne gjennomføre risikovurderinger:

  • Identifisere farer
  • Vurdere risikonivå
  • Iverksette tiltak for å minimere risiko

Målet er å gjøre aktivitetene trygge for både deltakere og ledere. Dette omtales nærmere i veilederen under:

  • Avsnitt 4.1 og 4.2: Lærerens egen sikkerhet og kompetanse
  • Avsnitt 4.3: Håndtering av ulykker, alarmplan og førstehjelp

Ansvar og realisme

Å ha ansvar for andres barn ved vannaktiviteter er et stort ansvar. Jeg stiller spørsmål ved om de som mener at opplæring i utendørs sikkerhet og livredning er "for omfattende", egentlig har vurdert risikoen de påfører både deltakere og ledere. Ofte går det bra, men god opplæring i forebygging av drukning og ulykker reduserer risikoen for alvorlige hendelser.

Våre kurs og anbefalinger

Vi tilbyr et tre-timers kurs i sikkerhet og livredning, i tråd med anbefalinger fra NLS og andre friluftsråd. Dette bør være overkommelig for de fleste. Mange anser det som naturlig å gi sine ledere førstehjelpskurs – opplæring i sikkerhet og livredning er en naturlig forlengelse av dette for å trygge både ledere, organisasjon og deltakere.

Kortversjon av kompetansekravet

Kort fortalt: Lederen må kunne håndtere alle situasjoner som kan oppstå i den aktuelle aktiviteten, uten å utsette seg selv eller andre for fare.
Eksempel: Dersom du ikke kan svømme, kan du ikke ha ansvar for aktiviteter på dypt vann.

Lovpålagt sikkerhet – Produktkontrolloven

Alle har plikt til å følge Produktkontrolloven, som sier at den som tilbyr varer eller tjenester – i dette tilfellet friluftsaktiviteter – ikke skal utsette kundene for helserisiko, og at risikoen skal minimeres. Dette kan blant annet gjøres gjennom bruk av flytevest og tilstrekkelig opplæring.

1. Lær å svømme

2. Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen

3. Bad helst sammen med andre

4. Stup bare der det er dypt

5. Svøm langs land

6. Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett

7. Dytt ikke andre ut i vannet og dukk aldri noen under vann

8. Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel

9. Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers!

1. Ha respekt for vann, vær og lokale forhold. Strømforhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig. 

2. Barn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med på andres. 

3. Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent. 

4. Kjenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv 

5. Ved ulykke; først varsle, så redde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til 

6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning. Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet. 

7. Bruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og regler gjør sjøen tryggere for alle. 

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. Svømmeturen skal gå langs stranden. Søk ly hvis det blåser opp på båtturen.

Vannvettreglene er utarbeidet av Drukningsforebyggende råd. Drukningsforebyggende råd er et av Skadeforebyggende forums fagråd. Rådet samler kunnskap og kompetanse om drukning og forebygging, og arbeider for økt trygghet på, ved og i vann.

Plakat med vannvettreglene (pdf)

Samarbeid anbefales med aktører som har kompetanse på sikkerhet i og ved vann:

  • Flyte (blått sikkerhetsinitiativ)
  • Norges Livredningsselskap
  • Norges Svømmeforbund
  • Redningsselskapet
  • Sjøfartsdirektoratet / Vis Sjøvett
  • Speidernes sjøkorps
  • Norges Seilforbund
  • Norges Padleforbund
  • Norges Dykkerforbund
  • Forbundet KYSTEN
  • DNT Hav
  • Friluftsrådene, mange friluftsråd tilbyr sikkerhetsopplæring ved og i vann utendørs

Andre som kan involveres: 

  • Flyktningemottak
  • Helsesykepleiere
  • Lokasjon må være gjennomtenkt.
  • Tenk på strømmer i sjø og elver, og vanndybde
  • Ved større arrangement må lokasjon være godkjent av kommunen og grunneier. Se mer om dette under. 
  • Ivareta hensyn til sporløs ferdsel på en sikker og naturvennlig måte. 
  • Unngå å samle mange mennesker i sårbar natur. Ta hensyn til dyreliv med tanke på støy.  
  • Ha gjerne en løsning for påmelding for å begrense antall deltakere.

NB. I nasjonalparker, naturreservat og andre verneområder er det egne bålregler, og noen steder er det også forbudt å sanke død ved. 

Du må få lov av grunneier

Det er lurt ved arrangementer å innhentes grunneiers tillatelse i forkant, da arrangement har potensiale til å samle relativt mange mennesker på samme plass. 
Selv om du tenker at arrangementet i utgangspunktet er lite nok til at du ikke trenger tillatelse, kan det likevel være lurt å avklare med grunneier for å unngå konflikt.  

Se også Må jeg spørre grunneier om tillatelse? (miljodirektoratet.no)

Videre er dette to knagger for når du trenger tillatelse:

  • hvis du skal sette opp en sperring, samle folk, ha start eller innkomst
  • der hvor sammenstimling av folk kan medføre nevneverdig skade eller ulempe

Hvordan finne ut hvem som er grunneier?
Bruk Kartverkets Se eiendom. Der kan du søke opp adresser, eller gå inn på Norgeskart. 

Oppskrift for å finne grunneier gjennom Norgeskart.no

  1. Søk opp eller zoom inn på stedet du ønsker å informasjon om. 
  2. Velg "Se eiendomsinformasjon"
  3. Velg "Vis mer informasjon"
  4. Velg "Vis grunnboken" - logg deg på og du vil finne informasjon om grunneier 
  • velg tilgjengelige steder 
  • informer om tilgjengelighet der arrangementene blir annonsert
  • tenk på mulige samarbeid som kan få flere i disse gruppene med på arrangementene 

For personer med funksjonsnedsettelse kan muligheter for å delta i friluftslivet være begrenset. Her er noen noen enkle grep dere kan ta for å gjøre aktiviteter tilgjengelig for flere. 

Valg av sted
Velg gjerne et sted for arrangementet som er lett fremkommelig med både barnevogn, sykkel og rullestol. For mange med funksjonsnedsettelse er muligheten å parkere i nærheten viktig. Aller best er at samlingsplass er noenlunde flatt, med fast og jevnt underlag, og med god plass til å bevege seg. Viktig for svært mange er tilgang til toalett, så dette er absolutt ønskelig å ha.

Funksjonsnedsettelse kan være så mye forskjellig, og man må ikke tro at dette gjelder kun rullestolbrukere. Mange funksjonsnedsettelser er usynlige. Barn og voksne med utviklingshemming kan delta på mange av åpne arrangement uten noen spesielle tiltak. Og selv om arrangementet finner sted en plass som ikke er «trillbart», eller uten HC-toalett, er det veldig mange med bevegelseshemming som kan delta likevel.

Informasjon
For å føle seg trygg på å delta på arrangement er det avgjørende med informasjon om noen viktige punkter. I informasjon på nettet, evt. trykkede plakater, fortell noe om:

  • Toalettfasiliteter - er det toalett i det hele tatt? trinnfritt? Inne/ute? HC?
  • Adkomst for barnevogn / rullestol – eventuelle bratte bakker og smale eller ujevne stier bør nevnes
  • Avstand fra parkering til samlingsplass, evt. om det er mulig å kjøre helt frem for funksjonshemmede med parkeringsbevis
  • Benker i nærheten er kjærkommen for de som trenger å hvile seg

Oppgi kontaktinformasjon og inviter folk til å stille spørsmål dersom de trenger mer informasjon om tilgjengelighet og ellers om arrangementet

Det er ikke sikkert vanlige kanaler vil nå ut til denne målgruppen. Mulige måter å nå flere kan være å:

  • Tipse noen lokale brukerorganisasjoner eller skoler med tilrettelagt klasse og invitere / dele infoplakat om arrangementet. Legg det frem som en mulighet å prøve ut nye aktiviteter. Kanskje noen vil til og med være med og arrangere en aktivitet?
  • Høre med frivillige om de kjenner noen i nettverket sitt som kan spre ordet?

Holdninger
Noen er skeptiske til å invitere personer med funksjonsnedsettelse til arrangement – hva om vi ikke har tilrettelagt godt nok? Ikke vær redd for å prøve – de fleste vil være glad for at vi har prøvd å gjøre det mer tilgjengelig. Være åpen og nysgjerrig – med den rette holdning og litt kreativitet så løses det meste!

Aktiviteter
Mange enkle friluftsaktiviteter og leker kan veldig lett tilpasses de fleste. Noen generelle punkter om hvordan gi flest mulig anledning til å delta:

  • Legg opp slik at minst halvparten (helst de fleste) av aktivitetene er tilgjengelig med barnevogn / rullestol
     
  • Husk at fast og jevnt underlag, god plass, og plassering av redskap, poster o.l. i en høyde som kan nås av personer som sitter, vil gjøre at flere kan være med.
    • Natursti – legg gjerne langs en turvei eller «trillbar» sti. Postene skal stå maks 1m fra stien, og ikke for høyt opp, slik at rullestolbrukere og barn i vogn kan se / lese. Man trenger ikke begrense seg til bare en lettgått løype. Bruk gjerne to sett med identiske poster og legg to løyper – en lettgått og en mer krevende. Sørg for at eventuelle premiering er likt uansett hvilken løype man har gått.
    • Matservering – ha dette på flatt terreng der det er mulig å komme til med barnevogn / rullestol, og uten snublefeller. Benker i nærheten er kjærkommen for de som trenger å hvile seg eller sette fra seg maten.
    • Leker – mange uteleker kan lett tilpasses ulike funksjonsnivå, og det kan forventes at familier vil finne ut av det selv. Det er plasseringen (tilgjengelig med hjul) og holdningen til de som eventuelt bemanner aktiviteten som er viktigst!

Husk – å tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta betyr ikke at alt skal være perfekt! Det er heller ikke forventet at ansatte og frivillige er ekspert på dette. Fortell at vi ønsker alle velkommen, vær imøtekommende, nysgjerrig og kreativ så løses det meste. 

Kilde: DNT

Husk å invitere lokalavisa, lokalradio og lokal-TV. Lag en pressemelding, eller en presseinvitasjon, og send dette i god tid om det gjelder lokale medier. Journalister trenger praktisk informasjon som når, hvor, hvem de kan møte der og hvem som er kontaktperson.

Du finner gode råd her: Tips til hvordan få lokalpressens oppmerksomhet

Mal for pressemelding (ntb.no)

Om presse er interessert, men ikke har anledning til å komme, kan du også spørre om de ønsker at du sender noe bilder som de kan bruke, om de ønsker å få oversendt noe fakta, og om de ønsker en prat på telefon i etterkant av arrangement for å lage en tekst. Noen redaksjoner er også åpne for at du sender en ferdig tekst med sitater som de kan bearbeidde.  

Husk å spørre om samtykke fra personer du tar bilde av og sender videre. 

Faktaboks om Friluftslivets år
Inkluder gjerne fakta om Friluftslivet år om du sender noe til pressen. Under er et eksempel

  • I 2025 er det Friluftslivets år. Vi oppfordres til å oppdage og ta vare på nærnaturen, prøve nye friluftsaktiviteter, og invitere hverandre ut.
  • Drømmen er at alle – både store og små – skal finne sin friluftsglede.
  • Feiringen skapes av friluftslivorganisasjonene, og hele bredden av frivilligheten, friluftsrådene, sentrale og lokale myndigheter, skoler, barnehager, næringsliv og den enkelte deltaker.
  • Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 19 store frivillige friluftslivsorganisasjonene, er prosjekteier og har prosjektledelsen for året. Organisasjonen representerer én million medlemskap og nær 5000 lag og foreninger.
  • Friluftslivets år skjer i samarbeid med blant annet Klima- og miljødepartementet og øvrige relevante departementer og direktorater.
  • Markeringen består både av å løfte frem lokale aktiviteter i hele Norge og nasjonale tiltak.
  • Dette arrangeres hvert tiende år og er forankret i Stortingsmelding om friluftsliv (2016).

Ekstra kulepunkt om lokallag, klubb eller forening
Du kan i tillegg legge inn et kulepunkt om hvordan en lokal arrangør er en del av en større organisasjon som er med på laget som skaper Friluftslivets år. 

Eksempel: Fana IL orienteringsgruppen er med i Norges Orienteringsforbund,, som er en av de 19 medlemsorganisasjonene i Norsk Friluftsliv.